Vet du hva jeg våknet av i morges?
Fireflies. Jeg har egentlig ingenting i mot den sangen, men den får meg til å tenke på Down's syndrom og en gutt jeg vet om som er det fjerneste vesenet uten å ha inhalert noe som helst. Og dét er ikke det første jeg orker å tenke på når klokken er halv syv og jeg fremdeles har en time på øyet. Men jeg våknet ikke til techno eller mongolsk strupesang! Så etter å ha konstantert at det finnes verre ting enn
Fireflies, la jeg meg til å sove videre og drømme helt sykt. I natt har jeg drømt mye sykt, altså.
Sånn ellers hadde jeg, Sandra og Vilde en røff dag på mandag, da vi kjempet for livet ute i kulden for å skaffe sponsorer. Kan vel blant annet si at vi vasset i snø, Vilde holdt på å bli påkjørt av en bil, en stor, skummel og kjempesøt hund bjeffet etter oss og etter en lang, lang vei med snø og is og kulde, fikk vi ikke så mye som en bolle! Ikke rart vi endte opp på Milano.
Og så har jeg endelig fått tak i mye av musikken til Godsize, og nå hører jeg omtrent ikke på annet på iPoden. Det er så jævlig rått!! Haha, og så hadde jeg en prat med Alf Ekholm i går (den mest geniale mannen noen gang!), og han begynte å legge ut i det vide og det brede om hvor dårlig han syns Godsize var. At de ikke sto for hva de spilte og at de bare slengte seg med på en metalbølge. Personlig så tror jeg ikke det. Jeg tror de levde og åndet like mye for den musikken som de gjør for rocken i dag. Poenget mitt er at det er jævlig deilig musikk.
*Men henhold til tittel: føler det forklarer ganske bra min tilstand om morgenen. Jeg er bokstavelig talt i koma frem til rundt klokken ti.